Hva er egentlig meningen med livet? Det er ett spørsmål som utrolig mangen tenkere har stilt før oss, og som har vist seg ikke er like lett og finne ett svare på. Men det er ikke alle som liker og tenke på om livet har en mening, kanskje fordi de ikke finner en mening? 

Jente16: “Hva er egentlig meningen med det spørsmålet? Skjønner ikke hvorfor livet nødvendigvis er nødt til å ha en mening. Livet er meningsløst. Vi blir født, vi lever, også dør vi. Etter at vi dør er det ikke noe mer. Da er vi borte for alltid. Vi vet ikke at vi selv er døde, vi kan ikke tenke, ikke huske. Det kan da ikke være noen mening, når vi dør? For da får vi jo aldri vite hva vi har levd for? 

Det er klart at alle har en forskjellig oppfatning over hva som virkelig er meningen med livet. Og selve livet går i bølgedaler, enkelte dager kan det virke som livet gir mer mening enn andre dager!

 Paulus skriver til Filippermenigheten mens han sitter fengslet; “For meg er livet Kristus og døden en vinning” (Fil 1,21) Paulus hadde ett himmelperspektiv på livet sitt som jeg personlig misunner han (på en positiv måte).. Jeg trur at vist vi skal kunne glede oss i Kristus slik som Paulus skriver i Fil 4,4; “Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!” så må vi søke etter det himmelperspektivet som Paulus hadde i livet sitt. Jeg tviler på at Paulus var konstant Glad i livet, han hadde nok oppturer og nedturer slik som alle oss andre, og når vi i tillegg tar i betraktning at han skrev dette brevet når han satt i fengsel, så gir dette verset en sterkere mening. Paulus kunne skrive dette fordi han hadde ett himmelperspektiv på livet sitt. Det er ett perspektiv som sier at det er viktigere å være frelst og berget for himmelen enn å unngå lidelser! 

Vist vi ser på fortellinger fra andre land der kristne opplever store forfølgelser, så ser vi at de har ett sterkt himmelperspektiv på livet sitt. Vi kan for eksempel tenke på slavene i USA som uttrykte sin tro særlig i “negro spirituals”. I disse sangene er fokuset svært ofte rettet mot himmelen. Og de som er forfulgte kan fortelle at forfølgelsen får en mindre betydning når håpet om himmelen blir tydeligere for dem. Her i Norge så synes jeg ofte at det er lett og glemme det himmelperspektivet. Vi har det så godt av materielle årsaker, og døden føles for de fleste som en fjern hendelse. Jeg trur at det finnes mangen kristne som egentlig ikke lengter etter himmelen, men det betyr ikke at vi ikke skal sette fokus mot ett himmelperspektiv over livet vårt. En vesentlig del i det å være kristen handler om at vi har fått del i evigheten, det livet som kommer etter livet her på jorden. Dette livet får vi adgang til ved å tro på Jesus, og det er kun ved tro at vi mennesker kan blir frelst.

 Vi mennesker er skapt i Guds bilde, og det er ingen tvil ut ifra Bibelen at Gud har en plan med ditt liv. I en Salme av David står det: “Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det.” (Sal 37,5) Gud elsket verden så høyt, at han gav sin egen sønn for at hver den som trur på han ikke skal gå fortapt, men bli frelst. Er du villig til å legge din vei i Herrens hånd, slik at han kan bruke deg i sitt arbeid for å vinne mennesker for Himmelen? Vist du prøver å sette livet ditt her på jorden i ett himmelperspektiv, hva tenker du da er meningen med livet ditt?